Samuel Alexander Mudd
| Samuel Alexander Mudd | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Samuel Alexander Mudd 20. des. 1833[1][2]  Charles County | ||
| Død | 9. jan. 1883[1][2] (49 år) Waldorf | ||
| Beskjeftigelse | Lege, bonde, politiker | ||
| Utdannet ved | University of Maryland, Baltimore Saint John's Catholic Prep | ||
| Ektefelle | Sarah Frances Mudd | ||
| Far | Henry Lowe Mudd[3] | ||
| Mor | Sarah Anne Reeves[3] | ||
| Barn | Samuel Alexander Mudd, II | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Samuel Alexander Mudd (født 20. desember 1833 i Charles County i Maryland i USA, død 10. januar 1883 i Waldorf i Maryland av lungebetennelse) var en amerikansk lege. Han ble dømt og fengslet etter påstander om at han skal ha vært medkonspirator til drapet på president Abraham Lincoln, sammen med attentatmannen John Wilkes Booth i 1865. Mudd ble senere frifunnet og benådet av president Andrew Johnson, og han ble sluppet ut fra fengsel fire år etter attentatet på Abraham Lincoln.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etter å ha fullført sin medisinske eksamen i 1855 reiste Mudd tilbake til Charles County der han ble født, for å praktisere medisin. Han giftet seg med sin barndomskjæreste som han etter hvert fikk ni barn sammen med. De fikk fire barn sammen før Mudd sin arrestasjon for drapet på presidenten, og de fikk fem barn til etter at Mudd hadde blitt løslatt fra fengselet etter fire år bak murene.
For å supplere på sin inntekt fra sin medisinske praksis, hadde Mudd en liten jordlapp der han dyrket tobakk sammen med sine fem slaver som han hadde lov til å ha i henhold til loven US Census Slave fra 1860. Mudd trodde at slaveri var noe guddommelig ordinert som aldri kunne bli forbudt selv om myndighetene i USA forbød det.[trenger referanse]
Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861, begynte slavesystemet og økonomien i det sørlige Maryland der Mudd bodde, å kollapse ganske raskt. Etter få år med borgerkrig i USA ble slaveriet avskaffet i delstaten Maryland. Noe som gjorde det vanskelig for småbønder som Mudd å betjene sine plantasjer. Som et resultat av dette valgte Mudd å selge plantasjen sin, og dette gjorde ham mer avhengig av sin medisinske praksis. En av dem som kunne vært interessert i å kjøpe eiendommen og jordlappen hans, var en 26 år gammel skuespiller ved navn John Wilkes Booth.
Etter at Booth hadde snikmyrdet president Abraham Lincoln den 14. april 1865 brakk han det venstre beinet sitt mens han flyktet til Ford's Theater der han gjemte seg for soldatene som lette etter ham. Det var Samuel Mudd som bandasjerte Booth sitt brukkede bein, og samtidig sørget han for at en snekker lagde et par krykker av tre til Booth. Få dager senere, etter at Booth døde den 26. april 1865, ble Mudd arrestert og tiltalt for å ha medkonspirert til attentatet på president Abraham Lincoln.
Den 1. mai 1865 beordret det nyinnsatte presidenten Andrew Johnson dannelsen av en ni-manns militær kommisjon for å sjekke hvilken rolle de forskjellige medkonspiratørene angivelig skulle ha til drapet på president Abraham Lincoln. Under denne rettssaken forsøkte forsvaret å bevise at Samuel Mudd hele livet hadde vært en lojal amerikansk borger. Mudd hevdet selv at han hele livet hadde vært dypt religiøs mann som hadde viet seg til familien sin.[trenger referanse]
Påtalemyndighetene presenterte mange vitner som blant annet uttalte at Mudd hadde skutt en av sine fem slaver i beinet, og at han hadde truet med å sende de andre slavene til Richmond i Virginia der de kunne bistå i byggingen av de konfødererte soldatene sine forsvarsverker. Det ble også hevdet at Mudd hadde bistått soldater fra konføderasjonen, blant annet ved å gjemme deres soldater på tobakkplantasjen sin.[trenger referanse]
Den 29. juni 1865 ble Mudd funnet medskyldig i attentatet mot president Abraham Lincoln sammen med flere andre påståtte medkonspiratører. Flere av de andre påståtte medkonspiratørene ble drept ved bruk av dødsstraff, mens Mudd ble sittende i fengsel. Den 8. februar 1869 ble Mudd benådet av president Andrew Johnson. Han ble løslatt fra fengselet den 8. mars 1869 og dro deretter tilbake til Maryland to uker senere.